Espen Jørgensen, du minnes i kjærlighet!

11.05.2012 @ 01:19 Hverdag 2 kommentarer

" Nils Aga brister i stemmen når han leser minneordet til Espen Jørgensen. Den erfarne strafferettsadvokaten har hatt tett kontakt med familien hans. Mange i salen gråter. Bistandsadvokaten Nils Aga leser minneordet familien har ønsket å formidle: Espen hadde vært medlem av AUF i ett år. Han vokste og utviklet seg enormt med den tilliten som han fikk i AUF. Han skulle til Utøya for første gang i fjor sommer. Det gledet han seg stort over. Han hadde det flott på Utøya og på telefonen sa han at det hadde vært den beste uken i hans liv. Han sparte aldri på gode ord, og heller ikke på bamseklemmer. Espen, savnet er utrolig stort. Du minnes i kjærlighet!"



Til tross for alt fint som har hendt i dag - for all glede som er blitt delt, har dagen også hatt noen negative sider. Hans navn ble nevnt i retten idag, og smilet til 'han vi ikke nevner navnet på' ble større for hvert ord som ble talt. Alt det den hjerteløse mannen forteller, skjærer i meg. Jeg kan virkelig ikke begripe hvor mye oppmerksomhet han får. Det er ubegripelig og unødvendig til de høyeste grader. Jeg har virkelig ikke tatt meg bryet til å følge med på rettsaken og etter min mening er dette hvordan det skal være. Jeg vil aldeles ikke gi min oppmerksomhet til en mann så hjerteløs. Men når det kommer til det pungt hvor Espen blir nevnt, hvor nydelige ord blir talt og minner av den fantastiske gutten dukker opp. Er jeg selvsagt opptatt av å få med meg hva som blir sagt. Da retter jeg all min oppmerksomhet mot han og ikke 'han vi ikke nevner navnet på". Så for dere som påpeker at jeg ikke bryr meg, har apsolutt ingenting dere skulle ha sagt. Jeg er vist nok ikke den eneste som ikke følger med på rettsaken, noe jeg sier meg selv stolt av. Norge har vist verden over hvor ett fantastisk land vi er. Vi har behandlet 'han vi ikke nevner navnet på' på en latterlig bra måte, noe han ikke fortjener. Men ut i fra det, kan jeg si meg stolt over å være Norsk. Over å være beboer i ett så fantastisk land, fylt med kjærlighet ovenfor resten av folket. Vi er - og vil for alltid være, norge i rødt, hvitt og blått! 

Hver gang navnet til Espen blir nevnt, er det hundrevis av ting som går igjennom hodet på meg. Alt i fra minner, til fantastiske ord og igjen over til sorg og redsel. Enkelte ting vil aldri bli glemt, noe jeg verdsetter til de høyeste grader. Tanken på hvor mye jeg har fått oppleve av den godhjerta gutten, gir meg tårevåte øyne. Jeg er vanvittig stolt over hans familie og hvordan de har taklet dette. Det har jeg veldig stor respekt for! Jeg husker ikke stort mye av hvordan min far og hans mor, endte opp sammen. Men i fra en alder av 6, er det mye som fortsatt sitter godt i hukommelsen. Blandt annet sydenturen til Tenerife, hvor vi alle seks tilbringte to fantastiske uker sammen. Vi ble blandt annet medlem av den såkalte bamseklubben, hvor vi siste dag hadde en "bakvendt" dag hvor alt skulle gjøres bakvendt. Vi gikk blandt annet baklengs ned til resturangen utenfor hotellet og vi fikk endelig spise desserten før middagen. Husker til og med hva vi fikk servert! Noe annet jeg husker fra den turen er at jeg for første gang svømte uten hjelp. Ettersom jeg kan huske, var vell ikke Espen en av de mest svømmedyktige og jeg minnes i den grunn av "hundesvømming" når jeg tenker på det. Jeg og Camilla (da værende stesøster) fikk en spansk snakkedukke av samme sort. Selvsagt i forskjellige farver. En dukke jeg fortsatt har! Vi fikk også veldig god kontakt med to magikere som underholdte på resturangen på da værende tidspungt. Jeg har blandt annet og ett armbånd i farven rosa, som jeg minnes vi alle fire kjøpte. Dette er godt plassert rundt ankelen nå, som ett minne for Espen! 

Noe annet jeg minnes er alle turene vi har hatt til Sverige. Fra en alder av 6 og opp til 15 har vi tilbringt så og si hvert eneste år på ferie i herlige Sverige. Vi brukte og utrolig mye tid sammen i Valnesfjorden, hvor campingvogna vår sto. Noe jeg spesielt husker fra en veldig ung alder, var at jeg var fullstendig betatt av Espen. Camilla hjalp meg vell en del ganger til å snike meg inn på rommet hans for å gi han tidenes kyss på kinnet, noe Espen hatet. Camilla har vært en vanvittig stor del av livet mitt, noe jeg sier meg evig takknemmelig for. Med tårevåte øyne kan jeg si at jeg savner å være en del av familien. Hun var den søstra jeg aldri fikk og hun har vært der for meg hele veien! Ja, jeg har vært tidenes pest og plage i utallige mange år. Jeg beundrer den jenta for å ha holdt ut med meg såpass lenge. Men det er vell litt av rollen av å være ei storesøster, er det ikke? Og snike seg ut vinduet for å dra på kiosken, å oppholde badet fem minutter lengre bare for å gjøre nestemann litt ekstra sur. Slike ting er en del av å være familie. Jeg savner det! Espen og Camilla har hatt stor innflytelse på hvem jeg er i dag. Vet virkelig ikke hvor jeg ville vært nå om det ikke hadde vært for dem. Espen var så god - tvers igjennom. Og jeg ønsker så utrolig mye at jeg kunne tilbringt den siste tiden sammen med han. Tanken på at vi ikke hadde hatt kontakt på noen månders tid, gjør alt dette veldig mye verre for meg. Jeg delte aldri med venner eller familie, hvor mye dem betydde for meg. Til og med deres mor. Selvsagt er man små bitter over enkelte ting, men that's life. Jeg angrer på utallige ting og skulle virkelig ønsket jeg kunne endra på det! 

Jeg fikk aldri sjangsen til å fortelle Espen hvor glad jeg var i han.. Men et lite håp i meg sier meg at han allerede vet det. For jeg så virkelig på Espen som mitt eget kjøtt og blod, noe han da ikke var. Jeg savner deg, så uendelig mye. Og jeg er så vanvittig takknemmelig for de årene jeg fikk tilbringt med deg. Du er gull, tvers igjennom! Hvil i fred lillevenn. Du vil for alltid være en stor del av meg 

2 kommentarer

Postet av: Beatriz

Dato: 11.05.2012 Tid: 08:18 URL: http://beatrizhl944.blogg.no/
Så fint skrevet ! utrolig trist.. :/

Postet av: Nora

Dato: 11.05.2012 Tid: 11:00 URL:
Nå trillet tårene:/ veldig sterkt skrevet!

Skriv en ny kommentar

♥ anniken

♥ anniken


18, Bodø
Jeg kom til verden den 19 April 1994 og fikk navnet Anniken. Jeg studerer nå mitt andre år på vidregående i England og trives godt med det. På min blogg vil du få innblikk i min hverdag, mitt liv i England og hva enn annet som måtte falle meg inn
bloglovin

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits