I can't remember what it's like to not be tired

02.feb.2012 @ 20:30 Hverdag 2 kommentarer

Den siste tiden har i seg selv vært utrolig tung. Jeg har følt for å være alene, tenke og rett å slett bare holde meg unna folkemengden. Har hatt søvnløse netter og tunge skoledager. Ettersom at jeg bare har to timer skole har jeg brukt mye av tiden min på soving. Dette forekommer selvsagt av en grunn. Som dere alle vet, er 22 Juli blitt til en dag vi alle vil huske. Nå 22 Januar, var det hele seks månder siden vår kjære Espen gikk i fra oss. Hele seks månder siden vi alle mistet nære og kjære. Noe som er helt uvirksomt! Det virker overhode ikke som om at det har gått hele seks månder, med tanke på hvor jeg er idag. Jeg er fortsatt på det statiet hvor ting ikke har gått helt opp for meg. At alt dette bare var en drøm.. 

Men til tross for det, har jeg nå brukt snart to uker på å sørge. Vil si det er en slags 'deppresjon' som kommer å går når den selv vil. Utrolig kjipt med tanke på at det ødelegger meg å humøret mitt. Noen dager går det ganske bra og jeg kan tenke mye på dette uten at jeg braser i gråt. Andre dager derimot er veldig mye verre! Jeg kan ha dager hvor jeg aller helst bare vil holde sengen og være for meg selv, mens andre dager er jeg i tipp topp humør og tenker "positivt" angående dette. Når jeg sier positivt, mener jeg selvsagt minner vi har skapt sammen, at jeg fikk sjansen til å bli kjent med han, and so on. Det er helt ubeskrivelig hvor mye dette har gått inn på meg, det at det kan påvirker noen så sterkt. 



Jeg regner med jeg vil få en masse comments på at "han var bare en du delte hus med" , "du kjente han knapt" and so on. Men der tar dere feil. Greit at dere ser på det slik - men for all del, det at dere skal komme med en masse frekke commens når jeg er sønder knust angående dette, blir totalt uakseptabelt. Jeg brydde meg om Espen. Og jeg så på han som min egen bror. Så og si ingen av dere vet hva jeg gikk igjennom når vi flyttet hver vår vei. Vi delte minner, opplevelser og andre fantastiske ting sammen, så ja.. Jeg skal bruke tid på å komme meg igjennom dette. Jeg har det overhode ikke travelt, for han vil for alltid være i mitt hjerte. Så please, spar dere bryet med å komme med slike kommentarer. Det blir bare alt for dumt! En hver person reagerer forskjellig. Det at jeg trengte psykolog og hjelp de første måndene er for meg helt normalt. Jeg har alltid vært en psykisk sterk person og har selv taklet ting alene. Ettersom dette var en veldig mye større belastning, følte jeg trang for hjelp og valgte den vei å gå! Jeg håper dere nå ser mitt synspungt av saken, istede for å komme med uhøflige kommentarer stadig vekk. Det går virkelig inn på meg og det ødelegger rett og slett bare enda mer. Vis hensyn og spar deg bryet!

2 kommentarer

Postet av: chubbylena

Dato: 02.feb.2012 Tid: 20:43 URL: http://chubbylena.blogg.no
fin blogg du har

Postet av: mariannebreivikk

Dato: 02.feb.2012 Tid: 21:49 URL: http://www.mariannebreivikk.blogg.no
sterkt skrevet. håper ting blir bedre etterhvert!

Skriv en ny kommentar

♥ anniken

♥ anniken


17, Bodø
Jeg kom til verden den 19 April 1994 og fikk navnet Anniken. Jeg studerer nå mitt andre år på vidregående i England og trives godt med det. På min blogg vil du få innblikk i min hverdag, mitt liv i England og hva enn annet som måtte falle meg inn
bloglovin

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits