Et liv uten mening

20.nov.2011 @ 23:15 Hverdag 10 kommentarer

De av dere som har fulgt bloggen min over lengre tid. Har opplevd og lese mye om depresjon, sorg og fortvilelse. Jeg har delt tunge tanker, aggresjon og vonde setninger. Jeg har helt ærlig fortalt dere rett ut om hva jeg har opplevd opp over årene og hvor mye dette har preget på meg.. 

Som liten opplevde jeg at foreldrene mine flyttet i fra hverandre, hvor jeg selv måtte bestemme hvor og hvem jeg ville bo med. Noe som en hver kan tenke seg til at ikke er er morsomt valg. Du velger faktisk imellom dine egene foreldre. Noe som enkelte foreldre ville tolket feil. Etter som årene gikk, ble det også nye partnere involvert og jeg måtte igjen flytte i fra venner og kjære. Jeg måtte bytte skole, klasse kamerater og miljø. Hvor jeg atter en gang, fikk dritt slengt i tryne ang håret. Jeg er - som dere alle vet - født med rødt hår. Også kalt ginger. Som igjen ikke har gjort oppveksten min til noe fint. Jeg fikk dritt slengt i trynet bare fordi at jeg var anderledes. Og som jeg har sagt før - jeg kan ikke gjøre noe som helst med det. Ja, jeg kan farge håret. Noe jeg har gjort siden jeg var 13, som i ettertid har preget pengeboka veldig. Så nå som jeg har insett at mitt naturlige røde hår er andeledes, fint og spesielt. Har jeg valgt og beholde det. 

Etterhvert som årene gikk, opplevde jeg noe en hver jente prøver og unngå. Nevner ikke detaljer her, men det har vært ett direkte helvette i ettertid (Unnskyld ordbruket).. Jeg følte meg mindreverdig atter en gang. Jeg fikk hverken hjelp eller støtte igjennom dette, og valgte å ta ansvar for dette selv. Jeg prøvde og ta tilbake livet mitt og starte på nytt. Noe som gjorde at jeg fikk sjansen til å møte verdens herligste person, som i ettertid ble verdens mest fantastiske kjæreste. Noe som virkelig gjorde livet mitt bedre. Jeg fikk endelig oppleve glede igjen. Og ikke minst følelsen av å elske noen. Alt var perfekt helt til sommeren 2011 kom. Jeg mistet gutten som gjorde meg glad og gikk inn i den såkalte "deprisjons tiden" igjen. Dette ødela virkelig store deler av meg. Jeg gjorde ting jeg aldri burde ha gjort. Noe jeg i ettertid har angret veldig på. Og i alt dette mistet jeg også jenta i mitt liv. Hun har vært den jenta som alltid har fått smilet om munnen på meg. Hun var som en søster for meg. Den jenta kapra virkelig en av de største plassene i hjertet mitt. And now, she's gone. Noe som var hennes eget valg. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg savner henne. Og jeg kunne gjort hva som helst for å få tilbake hva vi en gang hadde.. 

Og for dere som tror at sorgen slutter her og nå - så tar dere feil. Kort tid etter fikk vi alle høre sorgen om hva som skjedde på Utøya den 22 Juli. Hvor mange nydelige personer mistet livet sitt. Hvor også min bror var en av dem. Vi mistet en bror, en sønn og ett barnebarn. Og enda en gang gikk livet mitt rett nedover. Jeg brukte timer, dager og uker på og gråte meg selv i søvn. Jeg hadde mistet to av dem jeg virkelig kunne treng og tilbringte heller tid med personer som jeg knapt kjente. De er fantastiske personer - tvert igjennom! Jeg hadde aldri klart dette uten dem. Men min bror var fortsatt gone. Jeg dro i min første begravelse, til min egen bror, bare en uke før jeg flyttet hit til England. Jeg flyttet i fra all sorg og smerte. Jeg var helt alene, redd og ødelagt. Og ikke nok med det, jeg ble plassert i en familie som ikke i det hele tatt brydde seg om meg. Vi kom ikke overens og jeg tok valget om å bytte familie. Noe jeg ikke angrer ett sekund på. Jeg går nå til psykolog hver mandag, og får hjelp fra familien jeg bor med om hva enn det måtte være. Nå igjen er det dessverre over med meg og kjæresten. Og jeg føler meg igjen fullstendig tom og ødelagt. Han er gutten i mitt liv. Og jeg ser virkelig ikke for meg livet uten han. Jeg vil ikke på skolen, være sosial eller tilbringe tid med andre. Jeg vil allerhelst bare grave meg ned under dyna og gråte meg til søvn. 

Men jeg prøver nå og se positivt på livet mitt. Jeg prøver og ha motiverende tanker og en positiv holdning. Akkurat nå gleder jeg meg bare til å dra hjem til jul. Hjem til min kjære mamma. Som forresten er verdens mest fantastiske person. Jeg vet virkelig ikke hvor jeg ville vært idag om det ikke hadde vært for henne. Hun har støttet meg når jeg har trengt det mest. Noe jeg virkelig setter pris på! Hun ga meg en skulder å gråte på når jeg var på mitt verste og hun hjalp meg opp igjen med bare oppmuntrende ord. Jeg verdsetter den dama som om at hun var gull verdt. Hun er verdens mest fantastiske kvinne og ikke minst verdens nydeligste! Så for dere som tror at livet deres er forferdelig bare på grunn av en liten ting - tro om igjen. Det vil alltid være noen som opplever noe som er ti ganger verre en deg. Så istede for å klage på livet ditt, ta heller vare på det du har, for ingenting varer evig. 

10 kommentarer

Postet av: karoline

Dato: 21.nov.2011 Tid: 05:49 URL: http://karolineingeorgia.blogg.no
stå på og vær sterk! <3

Postet av: Marte Pettersen

Dato: 21.nov.2011 Tid: 15:13 URL: http://martepettersn.blogg.no
Du har opplevd utrolig mye kjipt, er bare å stå på og være sterk! Håper det blir bedre for deg!

Postet av:

Dato: 22.nov.2011 Tid: 21:16 URL:
for det første, så mistet du aldri noen bror. Du mistet en person som du en gang delte hus med. Dere var aldri søsken, dere så aldri på hverandre som søsken. Jeg kjente Espen godt, og vet utrolig godt hvordan "forhold" dere hadde til hverandre, og det var langt fra godt. Så at du først nå, nå når dere ikke er stesøsken en gang, begynner å kalle han bror, er helt uvirkelig for meg. Du kan hvertfall være ærlig nok til å fortelle at dere aldri virkelig var i slekt på noen som helst måte. Jeg vedder på at du ikke opplevde noe av det hans virkelige familie gjorde etter at espen ble skutt, sånn som å få presten på besøk, dra på syning, som hele hans familie fikk, eller tok del i begravelsesforberedelser, som en ekte familie gjør. Dere var ikke i familie, vær så snill å vær ærlig om det. Syns nesten dette blir for teit av deg. jeg skjønner godt at du sørger, og at dette er forferdelig, men vær ærlig med leserne dine, som gir deg støtte.

Postet av: ♥ anniken

Dato: 22.nov.2011 Tid: 21:43 URL: http://anknn.blogg.no
Du har virkelig ingenting du skulle ha sagt. Du vet tydeligvis ikke mye! Jeg så faktisk på Espen som en bror. Har tross alt tilbringt hele livet mitt sammen med den gutten. Du "deler ikke bare" hus med noen. Du tilbringer livet ditt med noen. Vokser opp med personen, lager minner, opplever ting osv. Espen var en bror. Og det vil han for alltid være! Jeg bryr meg fint lite om hva du sier eller mener. Hva jeg føler er hva som teller! Har fortalt leserne mine at han var stebroren min og at pappa å dem er flytta i fra hverandre. Spiller det noen rolle? Ser fortsatt på alle dem som en familie! Noe du tydeligvis ikke skjønner.

Både Espen og Camilla er som søsken for meg. De har vært der for meg hele livet, til alle tider, ferier, opplevelser osv. Vi tilbringte mye tid sammen! Og jeg elsket den gutten mer enn jeg har fortalt før. Selvsagt gjør jeg det! Du forstår virkelig ikke hvor vondt jeg har det. Hva jeg går igjennom og hvor mye dette har påvirket meg. Så synes faktisk du som person, kan ta kontakt med meg (in real life) istede for å blotte ut om noe du virkelig ikke vet noe om!

Postet av:

Dato: 22.nov.2011 Tid: 21:48 URL:
Jeg vet mer om dette enn du tror. det provoserer veldig at du skriver bror,og ikke stebror. Jeg har selv hørt deg si at dere ikke var søsken. Jeg skjønner virkelig at dette er skikkelig tungt, men på måten du skriver på, virker det som at du var hans enese søster, og at dere hadde et ordentlig godt søskenforhold. Jeg har fulgt bloggen din gjennom hele denne prosessen, og har aldri sett at du har nevnt noe om at han er en stebror. Det er virkelig ikke det samme å miste en stebror du ikke bor sammen med lengre, og å miste en virkelig bror som du har levd sammen med hele livet. Dere møttes kanskje annahver helg, da lever man ikke sammen med noen...

Postet av: ♥ anniken

Dato: 22.nov.2011 Tid: 21:59 URL: http://anknn.blogg.no
Tydeligvis ikke! Provoserer det deg så mye, så får du slutte og lese bloggen. Verre er det ikke (:

Har anntalte ganger sagt at han er en stebror, noe jeg selv vet bedre enn deg! Har uansett ikke skrevet mange innlegg ang dette, fordi jeg ikke har hatt ord nok til å formulere meg. Vet forskjellen på en bror og en ste bror kan virke "stor" for deg. Men for meg så ser jeg på det på en helt annen måte. Ikke noe av det samme, selvsagt. Men han er en del av familien.

Postet av:

Dato: 22.nov.2011 Tid: 22:05 URL:
Da håper jeg virkelig du viser resten av familien hans like mye kjærlighet som du skriver om Espen her. De setter nok stor pris på all den støtten de får av deg...

Postet av:

Dato: 22.nov.2011 Tid: 22:11 URL:
og ikkeminst så håper jeg at de støtter deg. Det kan ikke være lett å oppleve noe som dette mens man er så langt borte.

Postet av: en som kjenner deg bedre enn du tror

Dato: 23.nov.2011 Tid: 00:15 URL:
for all del, eks-kjæresten din er en bra fyr, men jeg ville ikke stolt på han etter det jævlige han gikk bak ryggen din og gjord, noe som de fleste i byen vet om. han kan muligens være gutten i ditt liv, men på ett punkt tror jeg du må la gutten gå, uansett hvor bra han er.

Postet av: Caroline

Dato: 29.nov.2011 Tid: 03:33 URL: http://www.caarolina.blogg.no
Til deg som ikke tørr å skrive navnet ditt:

Jeg kjenner ikke Annikken så godt men jeg vet at Espen og Annikken hadde et kjempe bra forhold. Det er bare en filleting å bli provosert av at hun skriver bror eller stebror. Hvis hun ser på Espen som en bror, noe hun gjorde, så er det helt og holdent hennes sak, og ikke din.

At du i det hele tatt ikke tørr å skrive navnet ditt er bare utrolig provoserende men at du kan skrive det du gjør syns jeg blir feil. Helt siden jeg ble kjent med Camilla(søstra til Espen) så har hun snakket om både Espen og Annikken som hennes familie. Om Annikken ikke har sagt noen ting om at Espen er hennes stebror eller hennes bror når dere eventuelt var venner eller ikke så er vel det hennes valg, er det ikke? Ta heller å støtt henne når hun faktisk klarer å skrive om problemene hun har og hvor mye hun sliter etter alt som har skjedd. Skjerp deg og ha baller nok til å ta kontakt med henne og fortelle navnet ditt og hvorfor du har så mye imot at hun skriver bror isteden for stebror. Ikke ta det her på bloggen hvor alle kan lese det, det blir bare for teit.

Håper alt ordner seg for deg og at du har det bra i England :)

Skriv en ny kommentar

♥ anniken

♥ anniken


17, Bodø
Jeg kom til verden den 19 April 1994 og fikk navnet Anniken. Jeg studerer nå mitt andre år på vidregående i England og trives godt med det. På min blogg vil du få innblikk i min hverdag, mitt liv i England og hva enn annet som måtte falle meg inn
bloglovin

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits